.

Økt finasiell kompetanse for barn, som døråpner til boligmarkedet.

DSS3100 Digital servicestrategi (Implementering og endringsledelse) Westedals, vår 2022

Bakgrunn: I dette prosjektet har læringsmålene vært å få større forståelse for hvordan tjenestedesignerens konsepter og løsninger faktisk skal implementeres i en organisasjon. Og hvordan man kan bidra til og støtte reell endring. Prosessen har økt min kompetanse innen strategier, praktiske metoder og verktøy til det å hjelpe organisasjonen med å forankre, ta i bruk og gjennomføre endringer.

Oppdrag: Vi jobbet på vegne av DNB. Oppdraget fra dem, var å lage et konsept med bærekraft i fokus - De ønsket seg en løsning som vil gjøre en forskjell og som skaper langsiktig verdi.

Målsettingen med utarbeidet løsning er å øke den finansielle kompetansen i familier som har lav grad av slik kompetanse fra før. Konseptet retter seg både mot barn og deres foreldre. Da funnene i innsiktsarbeidet tilsier at lave ferdigheter på området har tendens til å gå i arv. I en familie som dette ser foreldre ofte ikke sammenhengen mellom egne handlinger, og sine barns fremtidige økonomi og økonomiske kompetanse. Prosjektet skulle forankres hos kunde underveis og roadmap for implementering utarbeides.

Løsningen er en koffert for en god start på livet. Startkofferten bidrar med verktøy for læring. Eksempelvis bidrar Lekepenger for barn, til en taktil og konkret forståelse av penger. I en verden hvor penger har forsvunnet ut av lommene til fordel for digitaliserte betalingstjenester, oppleves pengene som noe ganske abstrakt for barna. For de voksne bidrar kofferten med råd for det å økonomisk veilede egne barn.

Rådene tilpasses barnas skiftende alder. Kofferten skal samlet sett øke den finansielle kompetansen i en familie og bidra til langsiktig sparing mot bolig. Da forskning viser at finansiell undervisning blir særlig effektiv når den motiveres av fremtidig bolig og sparing.

Min rolle og overordnede læringspunkter: Jeg har jobbet med hvordan å bearbeide og justere innsikt via iterasjoner med kunde og brukere. Jeg har tilegnet meg nye praktiske verktøy for hvordan jeg kan bistå forankring og implementering av konsept hos kunde med roadmap. Arbeidsprosessen har gitt meg ny forståelse for når i prosessen man kan knytte inn hvilken relevant stakeholder. Dessuten har jeg fått utvidet forståelse for strategier for endringsledelse og for gode måter å skape verdi i samarbeid med oppdragsgivere. Visualisering har vært et viktig arbeidsverktøy i prosessen, både innad i samarbeidsprosessen med designgruppen jeg jobbet med, og for kommunisering til kunde. Jeg fikk erfaring med hvordan jeg peiler mitt etiske kompass gjennom prosessen; DNB ønsket seg en løsning som fremmer bærekraft. Hvordan ta tak i noe av det som er viktigst for kunden på en attraktiv måte, samtidig som jeg bruker dette til å jobbe frem noe meningsfylt som ivaretar og forbedrer sluttbrukers reelle behov.

I samarbeid med: Annicken N. Dahl og Karoline Holmas. Tidsramme: 6 uker

VEIEN TIL KONSEPT

Matrisen viser hvordan løsningen her spisser inn mot relevant brukergruppe. I den merkede kategorien finnes mennesker som synes det økonomiske er vanskelig, eller til og med problematisk. Familiene i denne kategorien ser ofte ikke sammenhengen mellom egne handlinger, og sine barns fremtidige økonomi og økonomiske kompetanse. Men disse tingene er ofte vevet sammen. Det ble naturlig for oss å zoome inn på denne gruppen. Dette knytter løsningen direkte til bærekraftsmålet om å minske ulikhet. Og når vi hjelper den svakeste, hjelper vi alle.

Zoomer vi oss inn på en av familiene i denne gruppen, møter vi denne familien:

KONSEPT

IMPLEMENTERING

Pilotprosjekt i 3 faser (6 måneder)

1.Fase: Den første måneden anbefaler vi å holde fokuset på å få prosjektet godkjent, og å engasjere og etablere en prosjektgruppe sammen med nøkkelpersoner og personer fra de allerede etablerte DNB-tjenestene. Sammen utgjør disse implementeringsteamet, og alle får én felles visjon. Andre måned begynner teametableringen av produktteam og IT-team, og produksjonen av det konkrete innholdet til piloten.

2.Fase: Denne fasen av implementeringen vektlegger oppfølging av de ulike etablerte teamene, og introduserer et neste team; veiledningsteamet. Dette er de menneskelige ressursene av den digitale tjenesten vår. Opplæringen og samskapningen med dem begynner. I fjerde måned anbefaler vi å etablere testgrupper og de nødvendige avtalene for å gjennomføre testingen. Piloten bør klargjøres.

3.Fase: Nå brukertestes endelig piloten, og ved hjelp av de formulerte suksesskriteriene, måler vi prosjektets resultater. Vi oppdaterer styringsgruppen om evalueringen vi har vært igjennom, og iterer prosjektet videre. 

Previous
Previous

Design for kvinner som gjennomgår spontanabort

Next
Next

Helsedirektoratet (Internship 2022)