BAKGRUNN

HVA: Det overordnede tema for dette prosjektet er spontanabort. Fra perspektivet til kvinner som går gjennom en og som ikke føler seg ivaretatt gjennom opplevelsen. 

Funnene mine handler blant annet om at opplevelsen til kvinnene bagatelliseres og omtales som veldig vanlig av dem rundt. Objektivt sett er spontanabort vanlig og inntreffer hos mange, 15 % av erkjente svangerskap ender med tap… Men å gå gjennom dette oppleves som noe ganske utenom det vanlige. 

Funnene fra innsiktsarbeidet tilsier at det er en direkte sammenheng mellom opplevelsen av å ikke bli møtt, sett og hørt og opplevelsen kvinnen sitter igjen med. Uavhengig av hvor utfordrende selve den aktive spontanaborten opplevdes. Omgivelsene og de ulike støttestrukturene rundt opplevelsen spiler en stor rolle.

IVARETAKELSE

Opplevelsen av å ikke bli ivaretatt gjennom hendelsen er et sentralt smertepunkt for de kvinner som mister. Opplevelsen av manglende ivaretakelse kan finne sted på mange ulike steder i forløpet for kvinnene. Som i møte med helseinstitusjoner, omgangskrets eller arbeidsplass.

Dette er støttestrukturene rundt kvinnen som lyktes, eller mislyktes, i å gi opplevelsen av ivaretakelse er utslagsgivende for den totale opplevelsen av spontanaborten. I tillegg er det et viktig funn at omgivelsenes, helsevesenets og samfunnets fortellinger om spontanabort har en betydelig innvirkning på hvordan kvinner opplever og håndterer tapserfaringen. Måten vi snakker om, eller rettere sagt, ikke snakker om spontanabort gjør det vanskeligere å gå gjennom. Hverken kvinnene, omgangskrets, helsevesen eller samfunnet har en fungerende felles referanseramme for spontanabort. Større forståelse og felles referanserammer vil gjøre det lettere.

PSYKOSOIALE SPØRSMÅL FÅR MEDISINSKE SVAR

Helsevesenet møter i stor grad en psykososial utfordring med et medisinsk svar. Dette fører til at kvinner ikke føler seg sett og møtt i reelle behov. Innsikten viser individuelle fortellinger og individuelt behov, i møte med et rigid system, som ikke helt kan favne dette.  

TABU OG BLINDSONER

Omgivelsene kan oppleves ukomfortable med temaet. De forstår ikke, eller vet ikke hvordan de skal hanskes med/ ta imot det inntrufne. Den måten temaet blir snakket om og behandlet, henger ikke sammen med kvinnenes reelle opplevelser. Omgangskretsen og samfunnet preges av tabu og blindsoner. Det foreligger ikke noe felles begrepsapparat å sortere opplevelsen spontanabort inn i. Hvordan kan vi gjøre at opplevelsene kvinnene gjennomgår har mulighet til å speiles i omverdenen rundt dem? Hvordan kan vi gjøre kompleksiteten av hvordan det føles og oppleves til del av de vanlige fortellingene om at spontanabort er så vanlig? 

HVORDAN: Jeg har brukt tjenestedesignprosessen til å utforske måter å forbedre situasjonen for de berørte. 

For å få få til dette har jeg vært avhengig av å jobbe med mennesker med ulike tilknytninger til temaet og problemet. Kvinner med ulike erfaringer med spontanabort, mennesker rundt dem, ulike representanter for helsetjenesten, helseforvaltningen, støtteorganisasjoner og de som lager forskriftene. Til sammen representerer disse biter av et helt økosystem rundt kvinnen med spontanaborten.

Utfordringen er kompleks og er forankret ulike steder i hele økosystemet rundt kvinnen. Mulige løsninger har  tilsvarende kunnet angripe problemet fra flere kanter i systemet.

HVORFOR 15 % av alle erkjente svangerskap ender med tap. Mange av oss vil oppleve selv, eller at noen nær oss, spontanaborterer. Og problemet er økende. Hvilken oppfølging som gis i forbindelse er preget av tilfeldigheter. Noe kvinnehelseutvalgets utredning fra 2023 også bekrefter. Vi trenger nye måter å snakke om temaet på. Vi trenger å trekke kompleksiteten av en slik opplevelse inn i lyset, slik at det kan utvikle et felles begrepsapparat og tabu nedbrytes. Skape større grad av åpenhet og felles forståelse. En lavthengende frukt for å forbedre kvinners opplevelse i møtet med spontanabort, er å tilby denne boksen med hjelpemidler for pågående spointanabort

LØSNING

Løsningen er en boks, et opplevelseskit, som inneholder all umiddelbar hjelp kvinnen har behov for i akutt fase av spontanabort. Den inneholder også en veileder som forklarer forløpet med spontanabort på kort og lengre sikt. Dette bidrar til hjelp og forventningsavklaring. Informasjonen i veilederen sikrer bedret opplevelse ivaretakelse med tilført informasjon, empati, tilhørighet i et større fellesskap og ulike perspektiver. Boksen presenteres som en gave.

Gaven tilbys med en enkel prosedyre som bedrer opplevelsen av ivaretakelse.

Samtidig fungerer boksen og veilederen som et samtaleverktøy for helsepersonell og helseutdannelsene. Trener vi en slik gave? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Løsningens økosystem

Pilene viser hvordan løsningen påvirker positivt

Hvordan kan vi ved hjelp av tjenestedesign bidra til felles språk og forståelse for spontanabort, slik at alle som går gjennom dette blir møtt med den anerkjennelsen og forståelsen som gjør at hver enkelt opplever å bli ivaretatt?